Ekteskap og samliv

Ekteskap er et ritual i den verden vi lever i. Det finnes i mange former i forskjellige kulturer og religioner.
Tidligere så man muligens litt mer seriøst på ekteskap, og flere mente det var en synd å bryte løftene man har gitt.
I dag ser mange på ekteskap som mer kosmetisk, det er ikke i samme grad en bindene avtale slik det var før. Det er fortsatt løfter og avtaler for ekteskap, og ved brudd av ekteskap følger konsekvenser. Men få i den verden vi lever i i dag, ville blitt hengt ut fordi en har brutt et ekteskap. Dette setter ekteskapet i et relativt useriøst lys med henhold til hvordan det ble sett på tidligere.

Jeg personlig mener at ekteskap er en fin mulighet. Ikke alle velger å gifte seg. Noen har kanskje gått på en smell tidligere, og vil dermed ikke gifte seg igjen, eller i beste fall vente lenge. Det er ikke en nødvendig institusjon slik som tidligere. Men veldig mange vil gjøre det av symbolske årsaker osv. Dette er stort sett fra et kristent synspunkt. I andre religioner rundt om i verden, er ekteskap noe som forventes og kreves. Tvangsekteskap er ikke uvanlig i midt-østen og Asia. Men så heldig som vi er i vesten, har vi et valg. Vi kan velge om vi vil gifte oss, vi kan velge hvem vi vil gifte oss med, og om det skulle være noe, kan vi velge å bryte et ekteskap. Slik vi har det i dag, står mer i stil med menneskerettighetene, men mindre i stil med religion, og hvordan det var i gamle dager.

Det er nødvendig å ha ekteskap som en valgmulighet, men det er ikke nødvendig å gifte seg.

Det dansknorske målstræv

Det dansknorske målstræv er noe som omhandler tre linjer innenfor norsk språkutvikling.
De tre linjene er kort og greit:
- De som ville beholde dansk
- De som ville fornorske dansk
- De som ville etablere et landsmål


Dette var tre grupper med gode meninger alle sammen. De som ville beholde dansk sparte seg mye arbeid. De slapp å etablere ett nytt skriftspråk, man hadde ikke behov for å lage en ny grammatikk, og det var allerede ett språk folk var vandt med. Men problemene med dette var at man i denne perioden ble mer og mer nasjonalistisk . Folk ville ha en følelse av at man var norsk, at man styrte selv, og var selvstendig. Dette var ikke så lett med et felles språk med våre naboer. Det var også store forskjeller mellom det danske skriftspråket og det norske talemålet. Dette gjorde at nordmenn ville ha noe som føltes litt mer sammensveiset til talemålet sitt.




De som ville fornorske dansk tok på seg oppgaven om å lage et delvis nytt skriftspråk, men beholde fellestrekk med dansk. De ville skape et norsk språk, men det var ikke basert på dialekter, og var stort sett det språket adelen i Kristiania/Oslo brukte på den tiden. Problemet var at fåtallet av det norske folket snakket slik som man skrev på dette målet, og man kunne fortsatt føle at det var store forskjeller mellom skriftspråket og talemålet.

Men noen ville dra det lengre. De ville skape et hel-norsk språk basert på dialektene rundt på landsbygder i Norge. Det skulle være helt eget, med en ny grammatikk, nye ord, nye skrivemåter. Den skulle bygge på fellestrekk i de norske dialekter, og dermed være forståelig og føles kjent blant størsteparten av det norske folk. De ønsket ikke å skille språket unødvendig mye fra svensk og dansk, men det skulle være norsk. Det skulle ikke bygges med fremmedord, men heller lages norske ord for fremmedordene.




Mine meninger om saken: Personlig mener jeg at bokmål (modersmålet) er den beste løsningen. Det er i største grad ord de fleste forstår, mens nynorsk (landsmålet) har en del ord mange er ukjente med. Nynorsk er ganske fritt med forskjellige ord, og det kan gjøre at forskjellige dialekter blir vanskelige. Om for eksempel en nordlending og en sør-østlending skulle skrive til hverandre på dialekten sin, blir det fort misforståelser.
Der skinner bokmål ettersom at det er faste former, og få ord man kan mikse med. Man forstår det uavhengig av hvor folk kommer fra.

Dansk er ikke vårt språk. Mange vil føle den seg nasjonalistisk, og dersom man bruker ett annet språk, mister man litt av denne følelsen. Dansk er et greit språk, og idag ganske likt norsk skriftspråk. Men med tanke på at vi selv på den tiden snakket norsk, passer det seg bedre med et eget skriftspråk.